Mange timer, lite læring

Norsk er det desidert største faget på videregående. Likevel føler de fleste elevene at de lærer lite.

14 uketimer over tre år er norskfaget på. Det er mye! Det er tre ganger mer enn obligatorisk engelskundervisning (5 timer) og nesten dobbelt så mye som obligatorisk matte (8 timer). Bare litteratur- og språkhistoriedelen av faget utgjør flere timer enn det som blir brukt til å undervise i vanlig historie.

På tross av mange timer får de fleste elevene lite ut av dagens undervisning. Ut i fra det vi erfarer opplever de færreste at norskundervisningen hjelper dem til å bli bedre i grunnleggende ferdigheter som å skrive og presentere, og de fleste husker lite av lite av litteratur- og språkhistorieundervisningen etter endt skolegang. Norskfaget er ett yppelig eksempel på at å øke timeantallet ikke alltid gjør elevene bedre.

En av forklaringene på at elevene lærer så lite kan være at norskfaget har blitt en lapskaus av forskjellige fag putte oppi en boks. Det er mange små forskjellige ting som skal læreres, uten at det er helt store sammenhengen mellom den. Den ene dagen lærer man om opplysningstiden, den neste dagen litt nynorsk før man neste uke lærer om en forfatter eller to. Med så mange hopp i ulike ”fag” mister man oversikten over hva som skal læres og sammenhengen mellom alt vi lærer. Innen man lærer om nasjonalromantikken er det kanskje så lenge siden man hadde om opplysningstiden at man glemmer hvorfor det ene førte til det andre og hva som ble annerledes. Faget må gjøres mer oversiktlig. For hvem kan forvente at elevene skal lære, når de har mistet oversikten, og ikke en gang vet hva de skal kunne?

Et annet problem er at faget går over så mange år uten avsluttende eksamen. Hva prioriterer man om man må velge mellom å øve til matteprøven som er avsluttende fag, eller en norskprøve som knapt teller i det hele tatt fordi det ikke er avsluttende fag før om to år? Svaret er enkelt å gjette seg til, og det blir ikke bedre av at elevene ikke vet hva de skal kunne; da vet de heller ikke hva de går glipp av.

Et tiltak for å løse disse to problemene er å splitte opp faget i hvert fall i to deler: Kultur- og språkhistorie og skriving/presentasjonstrening av sakprosa som går over ett år hver. Et programfag hvor man kan velge å skrive skjønnlitteratur bør også vurderes å opprettes for de som ønsker å bli forfattere eller bare utvikle sine kreative sider.

I tillegg bør faget slankes så mye som mulig. De fleste elever er enige i at det er mye som kan kuttes ut. Og tenk bare på mulighetene som hadde åpnet seg hvis vi hadde greid å kutte faget bare med 1/3? Vi kunne hatt et ekstra år med B-språk, eller lagt på et ekstra år med matte for alle. Eller vi kunne introdusert et helt nytt obligatorisk fag f.eks psykologi eller IT. Noen bør i hvert fall vri nesen sin og spørre seg selv: Er virkelig alt vi lærer i norskfaget i dag mer viktig enn å lære mer matte, språk eller en av de mange andre nyttige tingene vi idag ikke lærer på skolen? Før vi snakker om å utvide skoledagen, bør i hvert fall utnytte de timene vi har best mulig. Vi har tross alt allerede verdens dyreste skole.

Dette bør skje med norskfaget:

• Faget bør splittes i minst to deler — skriving/presentasjon og kulturhistorie
• De ulike fagene bør så sant det er mulig læres intensivt over en liten periode, for eksempel ett år
• Fagene bør ikke gå over flere år uten avsluttende eksamen
• Antall timer i norsk bør vurderes redusert

2 av 5 grunnleggende ferdigheter — helt glemt!

For en utenforstående er det logisk å anta at en vesentlig del av norskfaget består av å lære å skrive og presentere skikkelig. Slik er det ikke. På det største faget på videregående – norsk – står verken skrive- eller presentasjonstrening på programmet.

”Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig” var to av fem viktig grunnleggende ferdigheter som skulle løftes frem i kunnskapsløftet. Da skulle man også trudd at de også ble viet stor plass også i det største faget på videregående. Slik er det ikke! Etter at man har lært rettskrivning og sjangertrekk på ungdomskolen blir det ikke lenger undervist i hvordan man skal skrive bedre. Heller ikke kunnskap om å presentere muntlig blir nevnt i lærerplanen.

Å kunne utrykke seg godt skriftlig og muntlig blir stadig viktigere i dagens informasjonssamfunn. Stadig flere av oss arbeider med å bearbeide og utveksle informasjon, og lese og utarbeide dokumenter og rapporter. Også i skolen har det blitt mer vanlig med prosjektarbeid og hyppige innleveringer og framføringer. Mangelfull opplæring i skriving og presentasjonstrening er ikke noe som bare går utover arbeidslivet. Med mange innleveringer og framføringer er går det også utover andre fag. Norskfaget burde vært stedet man lærte å skrive teknisk gode innleveringer og framføringer.

Vi trenger er klarere språk

For ikke lenge siden lanserte Språkrådet kampanjen ”Klart språk” for å få offentlig sektor til å skrive enklere og mer lettfattelig. Det er ikke bare offentlig sektor som trenger en slik kampanje. En slik kampanje hadde ikke vært nødvendig om man hadde lært litt om substantivering, passiv form, skrive korte setninger og avsnitt, unngå forkortelser, dele opp teksten i lister og tabeller og øvd på å skrive gode overskrifter og ingresser.

Do one thing, and do it well

Det er flere tiltak som bør gjøres for å bedre muntlig og skriftlig kommunikasjon. Det ene er selvfølgelig at vi må begynne å undervise i hvordan man lager gode presentasjoner og skriver gode tekster. Samtidig er det viktig at man holder kulturhistorie og andre fag borte, og ikke går i fellen med å prøve å lære bort to ting samtidig. Selv om oppgavene i norsk i dag blir vurdert både etter innhold og form, betyr ikke nødvendigvis at man får øvd på begge deler. Ofte har man arbeidet lenge med innholdet før man begynner å skrive eller lage presentasjonen. Da er det lett at det er innholdet som blir prioritert. Og derfor bør også skrive og presentasjonsdelen av norsken bli et eget fag.

I et evt. nytt fag om skriving og presentasjon er det et viktig at det ikke går lang tid mellom hver gang man skriver en ny tekst eller presentasjon. Det bør være ganske regelmessig trening og små tekster. I dag går det ofte to-tre måneder mellom hver stil/presentasjon. Tilbakemeldingene læreren skrev på sist stil er da for lengst glemt og antagelig er det også en helt annen type stil.

Et annet tiltak er å åpne mer for å bruke norsken i praksis. Dette vil si at når man skal ha et prosjekt i et annet fag, som for eksempel samfunnsfag, vil innleveringen rettes av norsk læreren i tillegg til samfunnsfag læreren. Da kan norsk læreren se på formuleringene mens samfunnsfaglæreren kan se på det faglige innen for samfunnsfag. Den samme metoden kan brukes på presentasjoner. Dette vil utvikle elevens norsk ferdigheter i den form av at eleven faktisk har et krav på norskferdigheter utenfor norskfaget. I dag er det sånn man har både innleveringer i samfunnsfag og norsk. Det vil kunne lett synkroniseres uten det vil være noe særlig mer arbeid for verken lærer eller elev.

Dette bør skje med norskfaget:

• Det bør bli systematisk undervisning ikke skriving og presentasjon. Ikke slik som i dag hvor man skriver mange stiler og framfører mange presentasjoner, men lærer svært lite om hvordan vi skal gjøre det bedre.
• Skriving og presentasjon bør skilles ut i et eget fag slik at man kan lære disse to ferdighetene uforstyrret av språkhistorie
• Mange hyppige små tekster og presentasjoner slik at man kan lære av sine feil
• Samarbeid med programfagene slik at man kan arbeide med større produkter med et tema man engasjerer seg for
• Lære å skrive hurtigere
• Lære å skrive gode overskrifter og inngress
• Lære å skrive kortere (kutte ned), lettlest og for skanning
• Lære å skrive enklere og mer lettfattelig
• Lære om retoriske virkemiddler og å bruke dem
• Lære å være interessant (selv om stoffet ditt er til å sovne av)
• Lære å variere stemmebruk og ha kontakt med publikum
• Bli trygg på egen skriving og å snakke for et større publikum

Oppsummering av idè om reform av norskfaget

Dette er et notat til noen tanker Grimstad Unge Venstre har om norskfaget og som vil bli presentert på et åpen møte om skole, 18. november 2009. Alle er hjertelige velkommene. For mer informasjon se: Åpent møte: Hva kan gjøres med norsk skole? (Facebook)

Det som har fått oss til å tenke ut ideen er et problem i norsk faget. Dette er et problem som påvirker andre fag og elever har en klar mangel når de er ferdige med den videregående skolen. Problemet er rett og slett at det er for lite skrive og presentasjonstrening. For en utenforstående ville det kanskje være logisk at i et fag som norsk er det norsk man lærer. Dette gjør man dessverre ikke nok. Vi mener at norske elever har mye å lære på å formulere seg godt og å kunne presentere skikkelig. Dette er sentrale ferdigheter som blir noe av det viktigste i arbeidslivet. Det som læres i norskfaget er for all del viktig kulturhistorie, men dette er likevel litt irrelevant for å bli veldig mye bedre til å presentere eller skrive. Norskfaget er blitt stor lapskaus av forskjellige fag puttet inn i en boks. Faget er det største faget på videregående, og det skulle vært et godt potensiell for å bli knall god til å skrive. Det virker kanskje som man blir hvertfall veldig god på dette med kulturhistorie etter bestått videregående, men dette kan også forbedres kraftig. Når man har et fag med så mange forskjellige biter, norsk, nynorsk, kulturhistorie, presentasjon også videre gjør dette det veldig vanskelig for både lærere og elever. Dette er problemstillingen vi vil gjøre noe med.

Det er mange tiltak som vi har drøftet. Det største tiltaket er å dele faget opp. Vi tar ikke standpunkt til norsk og nynorsk debatten, men derimot at kulturhistorie bør skilles ut som et eget fag. Ved et eget kulturhistorie fag vil man få et mye mer kontinuerlig opplæring i kulturhistorie og man vil dermed få et langt større læringsutbytte. Om vi da ser i den andre delen av det gamle delen av norskfaget sitter vi igjen med et fag som er et rent norskfag hvor man trener på og bli bedre i norsk. Det vil være fokus på sak tekster. Dette er det som man for mest bruk for, likevel er det alltid viktig med et bredt spekter av kunnskap og vi vil ikke utelate skjønnlitteratur fra den obligatoriske kunnskaps boksen. Vi vil heller åpne opp for at vi kan ha et skjønnlitteraturfag som programfag (valgfag), i vår ide har puttet en del skjønnlitteratur over i kulturhistorie faget.

Et annet tiltak er å åpne mer for å bruke norsken i praksis. Dette vil si at når man skal ha et prosjekt i et annet fag som samfunnsfag vil innleveringen rettes av norsk læreren i tillegg. Da kan norsk læreren se på formuleringene mens samfunnsfaglæreren kan se på det faglige innen for samfunnsfag. Den samme metoden kan brukes på presentasjoner. Dette vil utvikle elevens norsk ferdigheter i den form av at eleven faktisk har et krav på norskferdigheter utenfor norskfaget. Idag er det sånn man har både innleveringer i samfunnsfag og norsk. Det vil kunne lett synkroniseres uten det vil være noe særlig mer arbeid for verken lærer eller elev.

Dette var bare litt om hele ideen. Det vil bli en mer utfyllende presentasjon og vi har trykket opp hefter som vi bli delt ut angående dette. Vi har hitil hørt positive tilbakemeldinger både fra lærere og elever når vi har fortalt om denne ideen. Nærmest alle elevene vi har spurt har stilt seg spørsmåll om hav som egentlig læres i norsken og er enig med oss.

Jon Tingvold skal ha æren for å være den første av oss til å påpeke problemet. Håper dette høres spennende ut. Vi sees 18. november! :)

Cedrik Andersen Lyngroth (sign)